13
EN
FREDLØS
Uten
skjønnhet vandret den fredløse
Jorden
rundt
Som
en annerledes,
Med
kors og krage.
Honning
var maten han fikk,
Og
vannet fra brønnen
Holdt
livet oppe.
Denne
fredløse skrev poesi i skogen,
Risset
med sirlige hender
Bokstav
for bokstav til et minne
Om
en tur for presten.
Siden
forelsket han seg i husverten,
Og
ble boende under fjellet.
Berørt
av jorden plantet han kristtorn,
Og
signerte malerier,
Var
opptatt av kors, og ble graver
På
en kirkegård i Alberta.
DRØMMER
Fortell
meg om drømmer,
Så
skal jeg fortelle deg om livet.
Drømmer
kan glede noen,
Men
hviskes ut i en sky.
Livet
varer lenger,
Og
er en strøm i horisonten.
Jord
og himmel er befolket.
Vi
som er igjen drømmer,
Og
det er interessant
For
den som har ører å høre med
Og
øyner å se.
Mitt
hjerte er fullt med drømmer.
Og
noen er om himmelen.
Å
møte folk der oppe er helt vanlig.
Engelen
gir plass.
Vi
får servert mat på småbord
Og
møter naboer og venner.
Slekten
blir veldig stor.
14
GARTNER
Jeg
er ingen gartner,
Men
elsker å se forvandlingen i hagen.
Jeg
elsker grønne trær,
Og
spesielt blodbøk og bjørk.
Jeg
har en eføy som slynger seg.
Og
plutselig ser jeg en kvinne
Mellom
blomster og bær.
Jeg
er ingen gartner,
Men
hjertet forteller at jeg er en gren
Som
skal visne en dag, og falle til jorden.
Det
er min tilhørighet.
Jeg
er en del av stilken.
Jeg
er podet inn som et barn i stammen,
Og
jeg skal bli til noe stort.
En
stjerne skal vise veien.
Jeg
går mellom liljer og puster.
Jeg
berører kløver og eng.
Lyngen
lokker og kaller.
Det
synger i fjell og li.
Jeg
er en vandrer på jorden,
En
drømmer fra evig tid.
Og
snart er begeret tømt, og alt mitt er ditt.
Snart
er jeg fri som fuglen, og kan kvitre og le.
Jeg
er en snakkende boble i vind.
Jeg
er et tre med røtter og krone.
Jeg
er din elskede, fra opphavet.
Mine
hender er fylt av ditt lys.
Du
berører min panne,
Mine
øyner ser Gud.
RUSK
Ruskevær
eller bare dugg på marken.
Landskapet
er rent og ekte.
Veier
deler jorden, og jeg velger.
Jeg
går mot en avkrok.
Kanskje
noen har bruk for meg?
Jeg
kunne spikre en kiste
Eller
brenne bål.
Begge
sider av livet må med.
Jeg
undersøker byen, og ser rønner
Og
blikktak som lyser. Her er jeg nå.
15
DET
VAR EN GANG
Det
var en gang duene lyttet til kirkeklokkene
Og
ble med på konserten,
Som
var åpen for alle.
I
koret var et flygel, og en gitarist.
Jeg
vet ikke hvem som spilte,
Men
det kom ut senere
At
duene var med.
Det
var en gang en hemmelig due
Kom
ned gjennom kirketårnet,
Og
trengte seg dypt inn i massen
Som
var samlet under rosenkransen.
Her
fikk duen levere et brev,
Omringet
av klappende folk
Som
sang Ave Maria
Og
lyste med stearin
Som
smeltet i luft og ånd.
Kirkeklokkene
ringer til duene sin pris.
Det
fødes musikk ved alteret,
Og
i skipet danser engler og barn
Etter
lyden av et orgel.
Døren
står på gløtt, og duene lytter
Som
tilskuere uten billett
Og
flakser mellom greiner
I
et gammelt domkirketre.
Og
så ble det stille i salen,
Og
duene klatret ned.
Den
ene het Mari, den andre Per,
Gurine
ble prest, og fødte en sønn
Og
forsvant.
De
sier det var kjærlighet.
MUSIKK
Det
finnes ingen ende på musikk.
Den
er som ord og lys,
Ustanselig
i elskov, vind i seil,
Som
blindpassasjer på toget,
Hele
tiden i oss som luft og kjærlighet.
Musikken
beruser og begeistrer
Det
er englenes lønn.
16
GALSKAP
Litt
galskap hører med.
Jeg
elsker litt på sparken,
Og
har et forhold til maten.
Jeg
spiser knekkebrød,
Og
melken smaker honning.
Jeg
blir rørt av varme hender
Og
holder ut med å spille
Kinasjakk
eller yatzy.
Jeg
skal vinne, svømme over,
Bli
en fugl i treet.
Det
er naturlig å tenke.
Jeg
har alltid hatt lyst på vinger,
Og
kan blomstre med yrende liv
Når
våren kommer.
Mine
foreldre sa alltid:
Det
går grenser, der er leet.
Og
jeg hadde å følge stien
Og
budene til punkt og prikke.
Jeg
måtte forstå at galskap var en uting,
At
grinder i livet kunne åpnes og lukkes.
Jeg
skulle opp og frem,
Bli
til et eventyr.
Galskapen
gav nye krefter.
Jeg
skrev vers om brutte løfter,
Om
ekorn som voktet reiret
Og
bjørnen som aldri kom or hiet.
En
tragedie i miniatyr.
Jag
var en mosaikk i systemet.
Jeg
skulle plante et frø,
Vise
at jeg kunne bli til noe.
Jeg
brant alle broer.
Min
sjel var vakker, min drøm søt.
Men
livet var en hengemyr,
Og
jeg måtte finne feste i fjellet.
Men
snart våknet kreftene i meg,
Og
jeg kunne stå oppreist før daggry.
Under
månesigden vandret jeg.
I
ur og kratt ble jeg herdet
Til
vinterstormen.
Jeg
mistet følelsene, ble frosset ned
Og
språket ble to øyner i speilet.
Jeg
var en virkelig prins.
17
VAKKER
Ingen
er så vakker som du.
Naturligvis
elsker jeg hjerte ditt mest,
Og
øynene dine, og håret.
Jeg
elsker alt som er vakkert,
Men
for meg er du den vakreste blomsten,
En
strofe i språket, en sang fra stjerner.
Jeg
sporer deg over hele verden.
Og
du er i mine tanker,
Og
holder meg i hånden.
Du
er det vakreste gull, en sort tulipan
Med
hvite vinger.
Din
sjel er som en hellig jomfru.
Du
er vakker som engelen
Ved
Jesu grav.
Jeg
ser etter deg, og løfter deg.
Jeg
vil bære deg over vannet,
Søke
deg i stormen, være hos deg i lidelsen,
Og
kjenne varmen av ditt bryst.
Du
er det vidunderlige landet,
Skipet
som aldri går ned.
Du
er mitt osean i glemselen,
Min
himmel på jord.
Alt
jeg eier er et bilde av deg.
Og
klokkene slår hver dag
For
den dyrekjøpte.
Hun
er ikke som alle andre,
Unik
er hennes lepper, hennes føtter
Løfter
hele kloden.
Hun
er skapt for å elske.
Og
hun gløder imot meg
Som
en frodig nellik,
Og
hennes legger er som tulipan,
En
kraftkilde som stråler,
En
evig blomst fra Gud.
Hun
er gullet som vokser i taket,
Skatten
som øker i verdi,
Kjærlighetens
epletre.
Hun
er ung, vakker og fri,
En
fortrolig partner og venn, og elsker:
En
dronning i uniform.
18
STJERNER
Om
jeg dør skal stjernene lyse.
I
natten er en åpen dør,
En
port av stjerner.
Og
jeg går veien til målet.
Om
jeg er blind eller trett
Finner
jeg fram.
Mine
øyner ser i lyset.
Jeg
ser, men skjelver.
Natten
berører meg,
Lyset
holder meg som et barn.
Jeg
frykter ingenting,
Og
seiler i medvind i Jakobs elv.
Stjernene
bevarer samene
Med
sengevarme.
Lyset
trenger inn teltduken
Og
favner den kalde.
Se
etter lys i taket, se etter øyner
Over
hele himmelen.
Det
snør lys over byen vår.
Og
jeg er en engel.
TID
Jeg
griper tak i tiden
Og
vrenger lommene.
Jeg
vil ha alt rent til jul.
Og
tiden er morgenlyset.
Jeg
er en fisk i akvariet,
En
gullfisk.
Tiden
ankrer ikke,
Det
er samme duren fra fabrikken,
Og
motorveien kommer stadig nærmere.
Tiden
råkjører på hjul,
Og
fengsler en stakkar.
Tiden
renner i sand,
Og
bilen blir et vrak i kjærlighet.
Hvor
langt skal vi strekke oss,
Hvilken
målestokk? Har tiden en alder?
Kan vi forstå tiden som et venterom?
Kan vi forstå tiden som et venterom?
19
GALSKAP
Full
av penger,
Full
av galskap
Streifer
jeg i vær og vind.
Knipser,
synger.
Alt
for penger.
Jobbe,
jobbe. Finne gull.
Elske
huset, elske penger.
Kvinner
i et nøtteskall.
Kanskje
synlig for de fleste.
Sprø
av feber. Karusell.
Jeg
er gal, og gal er verden.
Blomsten
visner.
Jeg
er døv.
Alt
er galskap, verden fråder.
Krig
og gru.
En
nattergal.
Jeg
skal vekke folk der ute.
Se
i speilet, se et barn.
Spill
en tone. Spill, Maria.
Hjelpen
kommer ganske snart.
Full
av nøkler går de fromme.
Alle
vet hvor gullet er.
Alle
kjenner fødselsveer.
Lange
skjørt på kaffebar.
Skapt
til arbeid, skapt til livet.
Tenk,
det gjelder også meg.
Tenk,
en morgen stuper paven.
Hyrdingen
er uten lys,
Og
det er sent på kveld.
Vi
må elske for å leve.
Hånd
i hånd i all slags vær.
Heggen
blomstrer.
Fyll
ditt anker.
Slå
et slag for fjellet her.
Vi
er venner. Kom i dansen.
Frukt
og bær på samme bord.
Vi
skal leve sol og måne,
Være
søsken her på jord.
20
LEKE
Steiner
og kongler i skogen.
Leke
en konge på jord.
Se
etter hemmelige avtrykk
Og
føle seg stor.
Vi
er fostret til å leke.
Vi
arbeider oss frem i tid og rom,
Og
strekker hals,
Øver
i lyder og tall.
Vi
teller som et møllehjul,
Og
blir vise.
Plukker
bær i skogen,
Og
smaker på alt.
Vi
lærer å sykle, slå hjul,
Og
trekke lasset.
Vi
er ikke små, vi er digre
Som
Napoleon,
Og
vinner til slutt.
Leken
er et tannhjul vi vokser fra,
Til
en vidløftig kjærlighet
På
avstand, i trikken,
På
vei til skolen.
Vi
ser etter hverandre,
Og
må bytte klær.
Stadig
noe nytt.
En
hel garderobe for alderen.
Og
jeg kan ikke lese.
Ordene
er fortellinger.
Jeg
lever meg inn,
Og
budskapet blir synlig
Til
bildene reiser med vinden,
Og
jeg er alene igjen,
Forlatt
uten kyss,
Uten
et ord.
Drømmer.
APRIL
En
hemmelig måne, et kall
Om
å stige i land, være til i april
Som
en nyfødt måne, et barn og et brev
Fra
en kjærlig mor, at nå er det vår.
Og
alle fortjener et morgenkyss, et duggvått smil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar