Side 41
KOM
Kom,
bordet er dekket,
Stuen
er pyntet,
Sangen
er innøvd,
Og
tiden er kommet.
Jeg
åpner døren og roper,
Men
ingen hører.
Jeg
spiller på harpe,
Men
ingen klapper.
Jeg
venter i bakken,
Men
ingen kommer.
Jeg
har pust sølvtøyet,
Og
gullet lyser.
Alt
er gjort i stand til festen,
Men
ingen ville komme.
Da
gikk jeg ut på veiene
Og
innbød de halte og lamme,
De
svaksynte og blinde:
Kom,
for alt er ferdig,
Og
lysene er tent.
Hver
gjest som kommer,
Kan
spise av livets brød
Og
drikke av livets vann,
Og
kan hvile i hagen
Som
bugner av frukt og bær
Og
blomster.
Her
er ingen høy eller lav.
Alle
sitter ved samme bord,
Og
maten er fullkommen
Som
visdommen fra Salomo.
LUKK
OPP
Når
den ene banker på
Er
lyset som en sky over huset,
Og
epletrærne har moden frukt.
Jeg
lukker opp
Og
omfavner den ene som kommer
Med
kyss og palmegreiner.
42
HVA
SKAL VI GJØRE?
Overalt
innhenter tiden oss.
Tiden
har oss i sin hule hånd,
Som
havet og jorden,
Skyer
og vind.
En
fyrstikk tenner bålet,
Og
røtter blir dradd or jorden.
Regnet
fyller bekker og elver,
Men
havet er det samme.
Hva
skal vi gjøre med dagene
Som
stadig blir kortere,
Og
teknikken, elektronikken, og lyset
Som
overgår mennesket?
Vi
må bli her og håpe,
Lære
å klare oss med mindre,
Bruke
lupe for å se, og vandre
Som
nomader mot grønne sletter.
Vi
må hviske fra Skriften
Visdom
fra ordet
Som
hjelper oss i livet
Som
et håndtrykk fra en nær venn.
VENNER
Mer
verdt enn huset
Er
gode venner.
De
kommer som en pust
Når
du trenger trøst,
Og
hjelper med glede.
Venner
er våre forlengede hender
Som
løfter livet,
Og
gir oss nye erfaringer i speilet.
Venner
snakker med håndtrykk
Og
skaper lys på veien,
Og
håp i rette tid.
Overalt
blir vi innhentet av venner
Fra
en fjern fortid
Som
ikke lenger kjenner oss.
Å
miste kontakten er en tragedie
For
den som går seg vill.
Venner
er et budskap om fred.
43
FORTELLINGEN
Den
store fortellingen
Klippes
og klippes,
Og
bøker åpnes
Med
kapittel og vers.
Ord
blir til budskap
Som
gjenfortelles
Og
lever i språket
Som
gull og diamant.
Fortellingen
taler
Og
synger bak dører.
I
rommet er ånden
Som
flyr inn og ut.
I
mitt hjem er ordene
Som
brød på bordet,
Til
glede og visdom
For
den som får smake.
HAMSTRE
Jeg
hamstrer ikke,
Og
er ingen rikmann
Med
korn i lommen
Og
gull på badet.
Jeg
spiser smuler
Og
takker Gud for maten,
Og
plukker roser
Fra
tornekronen.
Jeg
hamstrer ikke
De
ord jeg bruker.
De
kommer til meg
Som
tid og brød,
Og
skaper spenning
Og
høye tanker
Om
tro og håp,
Og
om kjærlighet.
44
VINGER
Fryktløst
svever jeg.
Mine
vinger svever
Som
en gammel på tur
I
meterhøy snø.
Velsignet
er mine vinger
Over
hav og land.
Og
hver morgen
Må
jeg vaske mine føtter,
Så
jeg kan fly
Og
kjenne det evige mysteriet
Som
en kraft
Som
løfter meg
Over
jorden.
Jeg
svever som et frø
Over
huset ditt, og hagen din,
Og
leter etter en landingsplass,
Der
mirakelet skal skje,
Og
livets vilje blomstre
Som
et barn,
I
skjønnhet og kjærlighet.
TØRSTE
Vi tørster etter ord,
Vi tørster etter ord,
Og
vi vil vite hvor grensen går,
Så
landskapet kan bli utforsket
Og
skatten oppdaget.
Vi
tørster etter stjerner, og himmelen,
Og
barndommen vi har mistet.
Vi
teller sandkorn, og føder barn.
Vi
kysser og lider,
Elsker
og vandrere videre.
Vi
tørster på veien, og roper høyt,
Selv
om de fleste bare hvisker
Navnet
som en kilde i ørkenhavet
Til
det levende vannet
Vi
aldri får nok av.
45
HUNDRE
ÅR
Etter hundre år
Etter hundre år
Brennes
alle broer,
Og
munnen stivner.
Talen
blir lyder i havet
Som
gjemmer seg
Under
nattens barneøyne.
Etter
hundre år
Er
portrettet ferdig,
Og
de grå øyenvippene
Er
halvmåner og smil,
Langt
fra tordentale,
Og
en hellig, alminnelig fødsel.
Etter
hundre år med vinduer,
Og
stillehavet som bakteppe,
Kommer
skyer,
Og
øynene blir lukket
Med
segl
Så
vi ikke kan se bakover,
Bare
i en retning,
Som
en pilegrim på vandring
Mot
det evige målet.
SANG
Du
har ikke sangene mine
I
ditt hjerte,
Men
øynene dine er åpne,
Og
jeg vil gi deg alt
Fra
begynnelsen.
En
strofe for orgel,
En
for gitar og fiolin.
Sangen
skal vekke byen
Og
åpne porten til konserthuset
Med
de mange strenger
Som
flyr som blomsterfrø
Etter
faste taktslag.
Jeg
beundrer stemmen din,
Og
er takknemmelig over ordene
Som
er så tydelige
Midt
i ståket fra motorveien
Og
elskende i parken som aldri får nok.
46
ØSTEN
Fra
Østen stiger solen opp,
Tankefull
og beundringsverdig,
Gyllengul
som korn og mais,
Ferdig
for mølleren
Som
beundrer verket
Når
kvelden kommer.
Fra
Østen drypper tusen øyner
Av
glede og sorg
Over
verdens forgjengelighet
Som
ligger i dagen som en religion,
At
vi alle skal dø,
Og
trenger en sol mens vi lever,
Så
vi kan bli et ansikt
For
hverandre.
Østen
har romaner og broer,
Lys
og tårn som viser våre hender
Og
vårt hjerte,
Som
lengter etter en lysstråle
Fra
et ukjent øye,
Som
er en kilde og venn
Vi
kan elske
Til
døden skiller oss ad.
TAKKNEMMELIG
Jeg
er takknemmelig for landskapet
Som
fikk plass til meg,
Og
åpnet veien til eplehagen
Og
alle verdens lys
Som
gir oss tusenårig glede på en dag
Som
svetter og leser
Som
gamle folk,
At
tiden renner ut,
Og
vi blir tilbake
Bak
forhenget.
Jeg
er takknemmelig og forundret
Over
det mektige fjellet
Som
forvandler seg som en palme
Fra
morgen til kveld,
Og
barna som kryper og går
Inn
gjennom porten
Til
supermarkedet, som har nok til alle.
47
HVETEN
Fra
jord er du kommet,
Av
jord vokser kronblad og hvete.
Og
alle som tørster får vann
Fra
himmelens stjerner.
Og
barndommen jubler,
Og
ungdommen vokster til modne aks
Som
sår seg, og kysser jorden
Som
føder, og føder millioner
Under
samme teltduk
Med
båter på havet,
Og
en havn som er vakrere
Enn
tusen byer.
Fra
jorden er du kommet
Som
et tall i tiden, et ord
For
en ny vår
Med
hilsen og lys
Som
løper langs veiene
Og
blinker i fabrikken
Som
et tidsur til vannet er fordampet,
Og
vi står igjen nakne
Som
da vi kom.
SANG
Lyset
blir til en sang
Vi
synger i utmarken og på taket,
Overalt
der våre hjerter bæres frem
Som
et bilde på vårens spirer
Og
høstens lauv.
Vi
er farmere og oljefolk,
Dokter
ditt og datt.
Og
vi synger som bekken og fossen
Til
orkanen herjer i skogen og på fjellet,
Og
huset står tomt igjen.
Vi
synger regnet som kommer
Og
bærer vår smykker
Som
energiske, fruktbare korn
Med
varsomhet og møye,
Til
alle kan se Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar