tirsdag 12. mars 2013

TIDEN KLIPPES av Sigve Lauvaas * Side 21-30 (Bok 3-2012)




Side 21
DIAMANT

Vi kjøper barn
Og diamanter, og gull.
Vi kjøper oss til fant,
Og smuldrer bort.

Oljepengene renner i bekker
Som ingen vil smake.
Vi forguder rikdom,
Og glemmer å leve.

Jeg smiler og ler
Når jeg vandrer fra huset.
Her hadde jeg alt.
En slave har født meg.


VANDRE

Alltid er det jeg som vandrer.
De andre vandrer
Ved siden av alle andre,
Vandrer med ryggsekk,
Og tenker og plystrer.
Jeg føler meg sterk
På veien til huset.

En murer er ferdig,
En bygger går bort,
En elsker er mistet
Og havet er dypt.
Men huset skal lyse i åpent landskap,
Lyse på Jæren som elskede kvinner.

Stjernen skal lyse i mine fotspor.
Jeg vandrer fra bølger
Til heiland og myr.
Jeg gråter og ler, og takker for maten
I Gamlehuset,
Og stråler av rikdom.
Livet er skjørt.

Vi har dette ene, og klokkene slår.
Vi vandrer på veien
Med venner i mengden,
Og føler oss utslitt av tiden som klippes,
Og navnet glemmes, verden forgår.

22
BØKER

Noen elsker bøker.
Jeg elsker terninger
Og fingerbøl,
Kopper med gullring
Og eggeglass.

Jeg kan snakke med katten,
Og naboen tier.
Jeg vet han forstår.
Det er meg som er gal.

Jeg elsker tøfler,
Og tøfler med bøker,
Og ligger i senger
Og leser Snorre,
Og salmevers.

Noen elsker se
Bøker i hyller og skap.
Og ordene er lukket
Fra perm til perm.
Sjelen er tom.

Alt er på nett nå.
Vi tenker i bilder.
Musikken er stor,
Og eventyrskatten
En vakker drøm.


GAMMEL

Alderen sier noe
Om våre trinn på golvet,
Om vi er våkne
Og svarer i blinde,
Eller går med dypsindige tanker
Og venter på fruen,
Som døde før tiden.

Skal livet ta slutt,
Må vi leve nå,
Og sukke og lengte,
Og elske med godhet,
Sverme og vandre,
Og blomstre fra morgen til kveld.

23
BRUDDSTYKKER

Vi lever i tanker
Og ord som stiger,
Lyser og blomstrer.

Hviler med lukkede øyner
Og svaler kroppen i vind.
Lytter til livets pulsslag.

Hvert steg er bruddstykker,
Hver tanke en elv.
Jorden må leve i oss
Som et pust fra fjellet.


ØRKEN

I ørken ser jeg dråper,
Og stråler av hus,
Tallrike kaktus.

Underjordiske vannkilder våkner,
Veier av betong synger,
Og natten blir lys.

Husene vokser til byer,
Og selgeren har nok å gjøre.
Som en morgenstjerne
Gir ørkenen fred.


VANN

Mellom oss spruter vannet i fontener
Mens folk leter etter skyer.
Vi selger og kjøper i stillhetens rike,
Og slukker tørsten fra åpne brønner.

Kom til oss med kraften.
La energien vokse på jord.
Full hender med salve
Så verden kan bli helbredet.

Vannet renser din kropp,
Sykdommen forsvinner som dugg.
Frø skal spire i ørken.
Navnet skal vokse og lyse.

24
SYNG

Syng, om du vil vekke meg,
Om natten vil komme
Med lys og glede.

Syng inn i rommet med øyner,
Et hjerte med kjærlig smak.

Syng håp til mitt teppe,
La kloden synge,
Gi meg av skjønnhetens glans
I din stemme.

Syng meg et kronblad,
Konvaller og lyng.
Jeg er din elskede stjerne.

Du er ord i min munn.
Du er regnet som synger på taket,
Drømmen som reiser forbi,
Og kommer igjen.

Fra stormfulle høyder
Kommer mitt gull,
En strofe fra himmelen synger i hjertet:
Kommer du snart?


SYNG IGJEN

Syng på veien, syng.
Le og syng, dans og spill.
Syng til plommene modnes
Og høsten kommer.
Syng den glade morgen,
Før natten kommer,
Og du blir tung og døv.

Kom under epletreet
Og syng, min venn.
Gi meg et syngende hjerte,
Og kyss meg på veien.
La stormklokken kalle
Til fest og bål.
Syng meg en sang
Om skjønnhet og visdom,
Syng engler i himmelrommet.

25
BARE

Bare i går
Kom en meter snø,
Nok for en vinter
Med stillhet og skygge.

En krone av gull
Gjør verden rik.
Og dagen stråler om kapp
Til den som er våken.

Bare vannet går fritt,
Forvandler det skapte,
Roper i hav, synger i bekk.

Bare en venn
Er vårt hjerte nær.
Snøen smelter
Av syngende fugler.

Himmelens øye gir oss et bad,
Forvandler jorden,
Og kysser barnet
I kjærlighet.


FORTELL

Fortell, fortell.
Gi meg en sti i drømmer og dikt,
Vis meg et tre med røtter og knopper,
Gi meg litt glans av din vår.

Fortell meg ditt gåtefulle liv,
Snakk med meg,
Om det daglige brød,
Og slekten som reiste,
Og båten som kom.

Gi meg en drøm
Om forvandlingen               
Og den nye vår.
Vis meg en himmel med stjernetelt
Og veier av sølv, gater av gull.
Fortell at du elsker meg nå.

26 
ELSKE

Jeg elsker mennesker
Med rene hjerter
Og rene hender.
Jeg elsker varmen av ull og tre.

Jeg elsker ordet som lyser
Og gir oss en glød.
Men over alt er kjærligheten
Fra det høyeste,
Som gir verden fred.

Jeg elsker barnet og krybben,
Og nattens søvn.
Jeg elsker blomsten, og trærne
Som smykker jorden,
Og kornet som gir oss brød.

Jeg elsker det livgivende vann,
Og solens smil.
Jeg elsker kvinnen og havet,
Og båten vi reiser med.

Alt jeg elsker er skatter,
Som livet former.
Med ordet er morgengryet,
Og kveldssolens himmel blå.


SPILL

De kjente komponister spiller.
Jeg mister gehør.
Med unik stemme lokker Grieg
En yndig poet.

Med strenger åpner ballet.
Salen er full av folk.
Musikanter trakterer med ånd
Et flygel for to
Og stillheten er i rommet.

Spill, mine norske venner, spill
Mine fugler i sky.
La pianokrakken tie.
Musikken er heftig, som duer,
Og bærer bud om livet.

27
BRØD

Tygg deg mett
Av det vidstrakte landet,
Som kommer med korn,
Som en båt fra Amerika,
En gnist av liv
I grønn atmosfære,
Som kroner kjøkkenhagen
Og skaper et samfunn
Av naboer
Som dyrker sitt eget brød.

Kom til fjellskråningen
I slåttebakklandet,
Hvor stiene går tett
Og elven bruser.

Tygg bønner og mais,
Og vær i vår sirkel
Med gylne øyner
Og kraft
Fra fjellkjeden ved kysten
Som bader i sjø
Og lyser i håp og rikdom
Med grønne blader.


APRIL

Nå er det april,
Og jeg er på tur,
Og alt farer forbi
Og taler sitt eget språk.

Havet går inn i fjærsteinene,
Og bølger mot hytter og hus
Og mine nakne føtter.

Jeg møter drivved og båter
I et uregjerlig hav
Utenfor kysten.

Mitt vindu glaner
Og speiler havet i morgenluften
Som kranser min bopel
I Minnesund
Med halvmåne i April.

28
KJÆRLIGHET

Kjærligheten lar vi ligge
Til tiden er der
Og avisene brent.
Og mørket sniker bak husveggen
Og ser etter lys
Av en dronning.

Det hender vi venter til dråper faller,
Så går vi på stien
Og kjenner varmen,
Og smaker blåbær som lokker
Og sminker seg
Som ord og hjerter,
Konger og fattigfolk
I barndommens rike.

Enkeltvis kan vi reise
Og søke et vanntårn,
Og treffe kvinnen
Med hendene fulle ved brønnen,
Og kysse den ene
Som logrer med halen
Og viser veien.

Mitt liv er kronglet
Med eventyr,
Og hendene åpne
Som ildtopp og lys
Som kjærligheten erobrer
Og varmer.


GLEDE

Det er nødvendig å ha glede,
Være forsiktig og rolig,
Kjenne skygger som truer,
Og se veien klart.

Musikken i skogen og sangen i trærne
Vokser med tiden,
Og gjør oss til elskede par
Som skaper i blinde,
Og søker det tapte,
Som urolige hjerter som elsker
Frukten av menneskebarn.

29
FRA I GÅR

Antrekket mitt er upassende,
Ordene er fra i går.
Jeg trenger gjenfødelse
Og ny drakt.

Bare den standhaftige kan svare.
Arkitekten er gammeldags,
Med møne og uteareal.

Malingen fra i går er utslitt
Og foreldet.
Nye priser og nye varer
Skaper vår.

Snart er det tid å kle seg om,
Være luftig og lett
Med rosa liv,
Og grønne silkebånd.

Jeg får nok av kommentarer
For min nykjøpte dress.
Den er fra i går.

Jeg har gammel smak,
Og går til sengs
Med utkledning.


UTENFOR

Noen satt utenfor med en lommelykt.
Jeg sitter i rommet med stearin,
Og mørket faller på.

Fylt av plikter ser jeg de som er utenfor
Med hakker og spader.
Her er det lang vei til Paradis.

De jobber fra morgen til kveld,
Men alt strev er til ingen nytte.
All møye er tomhet.

Som sønderknuste barn
Vandrer den blinde
Og tigger for livet.
Jeg leser Shakespeare.

30
FATTIG

Jeg bor ikke i slott,
Har ingen gjeld,
Hjelper meg selv
Og planter utenfor
En hage av blomster.

Jeg holder meg godt,
Og hjelper naboen iblant,
Planter og høster,
Og maler bilder
Til et galleri.

Jeg lar lyset komme inn
Fra alle sider,
Og beveger meg i lys
Som en skygge i bildet
Som henger på veggen.

Jeg er sølvgrå og ekte
Med liturgi i språket,
Og holder meg varm
Av minner og dikt,
Og navnet på kisten.


FJELLET

Av og til drar jeg på fjellet
I veldig regnvær
Og passerer en foss.

Jeg skulle vente på deg,
Men du kommer kanskje
Når solen går ned?

Nå flyter gull i landskapet,
Og fjellet er snauklipt og vått
Som et esel på tur.

Jeg er en fremmed vandrer
Med syner, og lys
Over skriften med segl.

Fjellet er himmelstien og navnet
Som gir oss levende brød
På veien hjem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar